Det dryppet taktfast fra tak og istapper. Det skvatt smeltet isvann både her og der. Selv om snøen ligger hvit og klar og kald – så var det noe kjent med hele settingen. Med hele atmosfæren. Det minte umiskjennelig om vår.

Vi kan altså høytidelig proklamere at «midtvinter» er forbi i dag. Om man skal følge de gamle skrifter.

Og så var det klart for desember. 31 dager der måneden avsluttes med raketter og fyrverkeri. Men også med håp om lysere tider. I faktisk, praktisk forstand. For det er vanskelig å tenke på at mørketiden enda i 21 dager skal stramme sitt grep rundt sinn- og dagslys.

Det lave, noen ganger bleke, lekende og likevel lett resignerte novemberlyset – har sin poetiske kraft.

Det krever litt selvdisiplin å overbevise seg om det. Men november, måneden som tikket i gang i natt, kan være vakker. På sitt lett melankolske vis. Jeg merker i alle fall at jeg får over meg tanker i den retningen.