Det er pinadø langt. Korleis er beina?

Beina mørner til nå. Men selv om kjødet er skrøpelig – er ånden villig!

Om litt er vi i gang med siste etappe som skal føre oss ned til Røldal.
En fantastisk tur som man kan lese om i TA i dag, fredag og i morgen lørdag.

For no’ tull, Ove: Kjødet er ikke skrøpelig når en tar den turen dere gjør/og har gjort!
Vi kan tro på trøtte bein – og gnagsår – og vi kan iallefall tro på at ånden er villig og sinnet er lyst ;-)
Og lytt til velmente råd herfra:
Ikke hopp uti Røldalsvannet, selv om dere er svette! Det er nesten isflak i det. Og det eerrrr KKKALLDT!
Unn dere heller etter en annen form for “kold avrivning” et par isbiter i en liten drink til kvelds før en rolig og velfortjent søvn innhenter dere – og dere bør få en helt selvvalgt sein oppstandelse, delevillige vandringsgodfolk ;-)

Vi håper nærmeste nabo av deres overnattingssted ikke har en morgenfugl – en hane. Men vi advarer dere:
Om de skulle ha det, har dere INGEN rett til å kverke den. Den bare galer fordi den er våken og glad og morgenfrisk: Ikke for å vekke dere altfor tidlig. Det er mest damene sine han vil få vekket, for han gidder vel ikke lage frokosten sin sjøl!
GOD TUR ALLE DELTAKERE! MÅLET ER I SIKTE SNART!
MÅTTE SOLA SKINNE PÅ DERES SVETTE, MEN HØYE OPPVAKTE PANNER!

En utrolig prestasjon! Lykke til med innspurten!
(Glem nå ikke å hilse på det undergjørende krusifikset i Røldal kirke :-)

Og det beste med hele turen kommer ,når en har fullført,og kommer hjem til sin godstol og får slappa av litt ..Da kommer alt i reprise på en god måte,eller dårlig måte …Og en ser det hele på en litt annen måte,når det tenkes tilbake..;-)