Det lave, noen ganger bleke, lekende og likevel lett resignerte novemberlyset – har sin poetiske kraft.
Ikke minst når skyggene blir lange, men likevel mørket, i en bitte liten stund, blir bekjempet av en sol som gjemte seg bak skodde, tåke, frostrøyk og damp det meste av dagen. Men som fant det for godt å avslutte sine dagslyse muligheter i et nydelig dacapo.
Bakkestranda i Skien. Et eldorado for badende barn om sommeren. For turgjengere og ender, og folk som har omskapt Bakken fra å være et område med et noe shabby rykte, til en vaskeekte idyll, midt i byen.
Og et sted der lyset leker seg mer utvunget enn andre steder. Der damp eller frostrøyk fra Hjellevannet ofte og gjerne blir til gjemmeplasser for fugler.
Og der det avsluttende novemberlyset får ekstra kraft når dagen tikker mot stadig tidligere solnedganger.
Skulle det passe seg slik – så anbefaler jeg en tur dit – i de stille timene før det er helt mørkt.
Men skulle det ikke passe så finner man mye av det samme over hele Telemark, i Porsgrunn, Bamble, Kragerø eller på Notodden.
Det er det som gjør novemberlyset så spesielt. Det er ikke så mye av det. Men det som er – er også verdt å ta vare på.
Om ikke på annet vis så i egen sjel.
Lagre litt lys og varme for tider som kommer.