Det dryppet taktfast fra tak og istapper. Det skvatt smeltet isvann både her og der. Selv om snøen ligger hvit og klar og kald – så var det noe kjent med hele settingen. Med hele atmosfæren. Det minte umiskjennelig om vår.
Vår ja.
Det er ikke det at jeg ikke har fått med meg at vi bare er kommet så vidt over midten av februar. Og jeg er også på det rene med at vinterferien på mange av skolene i Telemark er i neste uke. Men været er som været er. Ingen kan gjøre noe med det. Men snakke, ja det kan vi.
Og jeg kjente allerede før klokken 06.00 i går morges at dette var saker. Telemark var preget av visitter og besøk fra plussgradenes rike, fra varmegradenes land.
Det ble såpass klart for meg at jeg måtte ha meg en runde i rundt i Grenland i det solen virkelig fikk fyrt seg opp.
Hvilket vær!
Hvilket lys!
Aldri er lysere skarpere enn disse milde soldagene i februar – som av og til dukker opp som troll av eske.
I dag kan alt være et minne, en misforståelse, et påfunn for å erte opp meteorologene. Men i går var det fantastisk – og jeg deler så gjerne med deg.