Side tre i TA - torsdag 22. januar

I morgen er det 100 år siden Aage Samuelsen ble født. En av Telemarks aller mest kjente personer kom til verden 23. januar 1915.
«Alle» i Telemark har sin egen Åge-historie. Jeg tror jeg har hørt hundrevis.
Jeg kjente aldri mannen selv. Jeg har opplevd ham «live», en gang, i Grieghallen i Bergen der han hadde en blanding av konsert, show, stand up og evangelisk møte. En miks som jeg aldri har sett hverken før eller siden.
Det underlige og litt morsomme med akkurat den opplevelsen i Bergens storstue var at jeg fikk et klart inntrykk av at minst 60-70 prosent av dem som var der, var der på grunn av hans show-kvaliteter, ikke på grunn av predikanten.
Mitt antakelig sterkeste Aage-minne er det som bildet på siden viser. Fra den kostelige, aldeles usannsynlig morsomme sketsj/revyvisen der landets fremste komiker på den tiden, i 1976, Leif Juster og broder Aage sang en usedvanlig selvironisk vise sammen. Elegant laget, god tekst der de fleste poengene gikk ut over herrens glade hurragutt fra Bakken i Skien.
I vår familie elsket min far sketsjen, mens besteforeldrene mine som var aktive medlemmer i en frimenighet ikke synes at broder Aage skulle hengi seg til lått og løye. Man skulle ikke hengi seg til det verdslige selv om man levde i verden.
I høst hadde jeg forresten en annen stor Aage-opplevelse. Den var det Jon Ulltvedt – med stort band – et gnistrende band – som skapte.
Det var, som muligens seg hør og bør, i Tabernakelet, det hele skjedde.
Her fikk vi sanger som «Å hvilken nåde og miskunnhet», «I går idag til evig tid», klassikeren «Det er vekkelsesluft over landet», «Syng en Hallelujasang», «Jeg er svak som et siv», «Hva er verden uten ham» og selvfølgelig den aldeles uforlignelige «Hallelujagaten» – Vil du vite husets nummer, det er 777 min venn… før kvelden ble avsluttet med «Jeg er herlig frelst og døpt i vann» og den beste av alle kanskje, «O, Jesus du som fyller alt i alle».
Jeg må jo innrømme en viss ambivalens i forhold til Aage. Han sa og gjorde mye rart. Men jeg kan ikke annet enn å ha respekt og sans for hans voldsomme livskraft, hans enorme pågangsvilje, hans udiskutabelt nesten geniale skapertrang og hans svært så pragmatiske holdning til de religiøse miljøenes opptrukne lover og regler.
Jeg har også fått gleden av å bli kjent med flere av hans etterkommere. Flotte folk, som selvfølgelig sikkert ikke alltid har hatt det lett som Aages barn. Men er blitt spennende mennesker som det aldri er bortkastet å prate med. Fulle av sterke meninger og sjarm som de er.
Og i dag er det altså 100 år siden mannen kom til verden.
Han ble et farge- og smaksterkt krydder i det noen ganger smaksløse norske kristenlivet. Og han ble mer enn det. Han ble et symbol. Et symbol på at det er slett ingen grunn til å trygle om nåde og tilgivelse – om man aldri har gjort noe galt.
Aage gjorde mye som ikke var helt etter boken. Årsaken var at han var et menneske. Et mangfoldig og ganske storslagent menneske, på godt og vondt. Og jeg er personlig lei meg for at jeg ikke klarte å karre meg til Telemark og Skien noen år før, så jeg kunne blitt kjent med ham. For jeg tror vi kunne fått noen saftig gode diskusjoner. Det er alltid ekstra mye å lære av dem som har levd litt mer enn gjennomsnittet.
Så, kjære familie til «broderen»: Gratulerer med pappa’en deres.
For 100 år siden ble han født. Men om 100 år er neppe alt glemt…

Vist 225 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse

Nye bilder