Side tre i TA - torsdag 26. februar 2015

Noe av den største luksusen jeg kan tenke meg, mens mørketiden enda ikke har sett lyset, er å oppleve en soloppgang på en hverdag i februar. Så jeg tok meg råd til det i går.
Etter et vær i februar som mest av alt minner om humøret til norske langrennskommentatorer, eller været i april, så vet man jo aldri hva som venter.
Bare de tre-fire første dagene denne uken har det vært alt fra vår, vinter, høststormer og tilløp til sommer. I alle fall så duppet jeg av i solveggen her en dag, da både vind og sludd, kuldegrader og permafrost var kjeppjaget for en stakket stund av en overivrig brennende planet som danner sentrum av vårt system. Solsystem.
Så da solen brøt igjennom og klatrer seg over Kleiva og der omkring i går – så tuslet jeg litt rundt og var på Gråten. Eller i Gråten. Og i alle fall i området. Man kan vel si, med et ørlite ordspill at det hele var nice. Og da tenker jeg ikke på middelhavsbyen ved den franske riviera, men snarere forsøkene på å etablere en egen nasjon like ved innseilingen til Skien, i elven som har omtrent like mange navn som et kjært barn. Jeg har uansett ikke tenkt å melde meg ut av Norge – så noe statsborgerskap i Niceland blir det vel neppe.
Men selv lett forfalne industribygg får en ærverdig storhet når lyset er riktig. Og den sørlandsk-lignende trehusbebyggelsen nær vannet – blir sjarmerende som knapt noe om man skulle være så heldig at man er der akkurat i den halvtimen da lyset går fra forventningsfullt orange-rosa over høydene, til full pupp og skinnende sol.
Luksus kan være så mye. Men den luksusen som naturen nå kommer til å spille opp med – med mars-april-mai og juni, slår vel det meste som kan kjøpes for penger. Og er man heldig så kan man oppleve det en forholdsvis tidlig februar morgen.

Vist 225 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder