Av:Åge Aleksandersen

Når mørke no
har sænka sæ
går æ stillt
igjennom rommet.

Og følelsan
dæm slit i mæ,
ka vil framtida gi ?

Og den arven vi har
gitt dæ,
kan vær tung å ta
med sæ.

Vil du spørr oss,vil
du last oss,
vill du kall det for et
Svik ?

Sola som gikk
ned i kveld,
ho ska skin førr dæ
min kjære.

Å føglan som e fri,
døm ska vis vei å
aillt ska bli…

…..mittje lys å myttji
varme,
tru å håp det kan
du få med.

Mange tåra tunge
stunde, e æ redd
førr at det bli.

Når sola jage
natta bort,
så kryp du godt
innte mæ.

Å gjømte all
de tunge tankan
dæm æ hadd i går.

I liv og latter spør
du mæ,
om rægnet og om
sola.

Å svaran som æ gir
dæ e itj dæm
æ hadd i går.

Sola som gikk
ned i kveld,
ho ska skin førr dæ
min kjære.

Å føglan som e fri,
dæm ska vis vei å
aillt ska bli…

….myttji lys å myttji
varme,
tru å håp det kan
du få med.

Mange tåra,tunge
stunda e æ redd
førr at det bli.

Sola som gikk
ned i kveld,
ho ska skin førr dæ
min kjære,

Å føglan som e fri,
døm ska vis vei å
aillt ska bli…

….mittje lys å myttji
varme,
Tru å håp det kan
du få med.

Mange tåra,tunge
stunda e æ redd
førr at det bli.