Viser arkivet for juni, 2015

Sommerbilag til TA fredag 19. juni 2015

Shanty - for gleden!

Hva er egentlig et liv?
Hva er egentlig vitsen?
Hva er lykke?
Hvor finner man tilfredshet, harmoni, glede og balanse?
Jeg aner ikke.
Jeg er ikke engang i nærheten av å kunne gi noe svar på dette.
Annet enn at man må, man bør, prøve å plukke med seg litt lykke på veien. Man bør prøve å samle på gode øyeblikk, på glimt av pur glede, på den indre begeistringen som bryter ut i en så salig følelse at man må – tja, kanskje synge.
I mange år nå, husker ikke helt nøyaktig hvor mange, har jeg og en eller to til fra TA stått på stand ved TAs Langesund-kontor under Shanty’en.
I begynnelsen av juni klarer en uoversiktlig gjeng av brennende ildsjeler i den ufattelige vakre kystbyen på Telemarks riviera å organisere en festival med ulike kor, musikalske ensembler og kameratgjenger som synger, fester, gleder andre og gleder seg selv. En gjeng som samler på lykkestunder, ved å formidle sin egen begeistringen til andre.

Bildecollage’n over her er fra flere av disse årene. Og den forteller en historie om uforfalsket glede som bør formidles. Og deles. Som det heter på facebook-språket: «laiket og delt».
I en verden som er preget av svært mye mer enn glede og harmoni, der problemene står i kø noen ganger, så betyr ikke det at man skal droppe å strekke seg mot det som er livets egentlig mening; å ha det fint samme med andre.

En av historiens viseste, i alle fall angivelig, Aristoteles, formulerte dette godt for flere tusen år siden: «Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker».
Torsdag ettermiddag var jeg et tur på Skotfoss. Der masse unger – og voksne – fant hverandre i en dirrende glede over allsang. Ungene på scenen på skolen, de voksne som stolte foreldre og besteforeldre på skoleplassen. På Skotfoss har de skjønt at livet er slik at man samles og feirer når man kan. Om ikke annet enn at en gjeng unger på seks-sju år har lært seg Alf Prøysens:
«Nå skinner sola i vinduskarmen og katta maler som aldri før. Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør. Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg».

Den upretensiøse gleden er kanskje den sterkeste. Det å være her og nå, kjenne våren og sommeren, høre ungene syne og kjenne at livet lever.
Et glimt av lykke. Som altså det å være tilsted blant gamle og nye venner på Shanty’en i Langesund. Å møte folk som gjerne slår av en prat og skinner i kapp med solen i Bamble. Der solen oftest er framme i Telemark om man skal tro meteorologisk institutt, eller i alle fall bamblingene selv.
Som en sa det:
«Tenk bare på hvor lykkelig du ville ha vært om du mistet alt det du nå har – og fikk det tilbake igjen».
Det finnes mange floskelpregede sannheter om dette. Poenget er bare at det antakelig er sant, med det forbeholdet jeg spilte opp innledningsvis:
Dette har jeg ikke greie på.
Men Folke Bernadotte – som utsatte seg selv for så store påkjenninger, sa det på klokt vis basert på egenerfaring: «Vi er ikke kommet til jorden for å bli lykkelige, men kanskje for å gjøre andre lykkelige».
Det gode livet, den indre gleden, den store begeistringen og de små gullkornene av noen lykkestunder bør man aldri gi opp å se etter. Eller ta for gitt. Men man bør heller ikke lete helt andre steder enn der de er å finne og da må jeg rett og slett sitere Grieg i en av tingene han skrev, og ikke komponerte: «Lykken finnes intet sted for meg hvis jeg ikke kan finne den hos meg selv».
Derfor gleder jeg meg til og over Shanty’en i dag. Glade mennesker. Glad sang. Ekte liv som leves her og nå.
Husk å få tid til livet du også og..

Side tre i TA - torsdag 28. mai 2015